Løfter kvinner i midtlivet tilbake til arbeidslivet

Health & research

Jun 25

«Å, ikke tenk på det – du er jo fortsatt ung,» og «du er jo fortsatt fruktbar», sa legene. Dette var begrunnelsen for hvorfor det ikke kunne være overgangsalderen som var på vei, husker Kjersti Kvamme.

Kjersti Kvamme er sykepleier og rådgiver i Bergen kommune. Det var først i 2017 at hun la merke til at menstruasjonssyklusen begynte å endre seg. Hun tenkte naturlig nok at hun nå gikk inn i overgangsalderen. Men da hun forlot legekontoret uten noen forklaring eller hjelp, begynte hun å lure på om det var noe annet galt med henne. Hun var jo, ifølge legene, «for ung» til å være i overgangsalderen – selv om hun var i midten av førtiårene.

Jeg begynte å se livet gjennom mørke briller. Jeg ble mindre sosial og hadde lite energi. Jeg antok alltid det verste og mistet troen på meg selv – på jobb, i situasjoner jeg før mestret lett, som å lede andre, holde presentasjoner og undervise. Jeg glemte hva jeg skulle si, noe som ikke var likt meg. Jeg begynte å grue meg til å få spørsmål – ting jeg før svarte på helt uanstrengt. Jeg lo det bort der og da, men etterpå følte jeg meg helt mislykket.

Slik gikk det i to år, før Kjersti måtte be om 40 prosent sykmelding. Dette følte hun som et stort nederlag, men hun hadde ikke noe valg.

Med ny kunnskap i ryggen

Hvert år mister norsk arbeidsliv altfor mange erfarne kvinner i alderen 45–55. Dette er kvinner med høy kompetanse og med et ønske om å fortsette å jobbe.

Hvert år går 27 500 norske kvinner inn i overgangsalderen, og en tredjedel av dem opplever helseplager som både svekker livskvaliteten og gjør det vanskelig å stå i jobb. Likevel er det få norske arbeidsplasser som forstår hvor stort tap dette faktisk representerer - ressurssterke kvinner som enten reduserer stillingene sine eller forsvinner helt ut av arbeidslivet.

Én stor norsk arbeidsplass hvor 75 prosent av de ansatte er kvinner, har nå tatt grep. Dette er Kjerstis egen arbeidsplass. Bergen kommune lanserte nylig Norges aller første veileder om overgangsalder i arbeidslivet.

Det tok likevel lang tid og mye skjedde med Kjersti i mellomtiden. En dag i 2022 kjente hun de første tegnene på hetetokter.

Da tenkte jeg bare: «Nå!» Nå var overgangsalderen her. Men sannheten var jo at den hadde pågått lenge. Jeg visste bare ikke at hetetokter er et sent symptom, sier Kjersti.

Kjersti dro ikke tilbake til legen, men nøyet seg med det som en forklaring på hvorfor hun hadde hatt det slik. Hun regnet med at dette bare var noe hun måtte gjennom - helt til hun begynte å lure:

Må jeg egentlig ha det sånn?

Hun begynte å google og lete etter råd om hvordan hun kunne lindre symptomene sine. Men hun trente allerede jevnlig, og hun spiste sunt. I 2023 spurte hun legen rett ut om hennes symptomer kunne skyldes overgangsalderen. Igjen var det ingen hjelp å få, men bare et råd om å «prøve å sove bedre».

Men Kjersti ga seg ikke. Hun søkte videre og oppdaget til slutt den nye forskningen fra KLAR-prosjektet. Der lærte hun at overgangsalder viser seg ulikt hos kvinner. Hun marsjerte inn til legen og forlangte hormonplaster kort tid etter. Kjersti fikk resept, og allerede etter 24 timer forsvant både hodepine og hetetokter. Søvnen forbedret seg og kroppssmertene avtok gradvis. Det samme gjorde de mørke tankene. Hvis hun bare hadde visst tidligere..

Det hadde spart meg for mange år med redusert livskvalitet. Jeg kunne trolig vært tilbake i full jobb mye tidligere. I stedet var jeg delvis ute av arbeidslivet i fem år. Det kunne kanskje vært unngått, sier Kjersti.

En veileder - for alle

Med riktig kunnskap og konkrete verktøy kan vi forhindre at erfarne, dyktige kvinner i midtlivet havner på langtidssykemelding. Mange av dem som sliter med moderate til alvorlige symptomer, kan enklere og mer effektivt få hjelp. En forutsetning for dette er imidlertid at de vet at slik hjelp eksisterer.

For mange kan det være gunstig å få tilført østrogen. Dette er et hormon alle kvinner gradvis mister i overgangsalderen, og som kan starte allerede i 30-årene. Men ikke alle kvinner kan eller bør bruke hormonbehandling. Det finnes likevel én ting som kan hjelpe alle: en åpen kultur og bedre kommunikasjon på arbeidsplassen. Dette er også en av grunnene til at Bergen kommunes nye veileder om overgangsalder er så viktig.

Støtten, nysgjerrigheten og interessen fra kollegene mine har betydd enormt mye. Det å være tilbake i jobben som rådgiver for hjemmesykepleien i kommunen føles enkelt - som en drøm. Veilederen ble lansert bare én uke etter at jeg var tilbake i full jobb. Jeg håper den blir tatt i bruk over hele kommunen, sier Kjersti Kvamme.

Veilederen er skrevet for både ledere og ansatte slik at alle får samme informasjon. Dette bidrar til å senke terskelen for å snakke med lederen sin om hvordan man har det. Det gir trygghet. Veilederen blir et konkret verktøy i arbeidshverdagen. Den gir ledere trygghet til å spørre og ansatte mot til å svare.

Det hårete målet: Sykefraværet skal kraftig ned

Veilederen er utviklet av arbeidsgruppen for kvinnehelse i kommunens nye prosjekt «Nærvær». En av forskerne bak KLAR-prosjektet, Silje Mæland, er med i arbeidsgruppen.

Bergen kommune har et høyt sykefravær, og derfor ønsket vi å fokusere på nærvær fremfor fravær. Ny kunnskap om kvinnehelse – og vår nye veileder om overgangsalder – er viktige brikker i arbeidet med å snu utviklingen, sier prosjektleder Ida Saxevik.

Hun håper så mange som mulig får vite om veilederen og faktisk leser den. Det er en stor oppgave da Bergen kommune har over 20 000 ansatte, og hvor svært mange av dem er kvinner.

Målet er å øke kunnskapen om overgangsalder hos både ledere og ansatte – og skape åpenhet på arbeidsplassen, slik at stigmaet forsvinner, sier Ida.

Målet er å redusere sykefraværet. Men hvordan kan en veileder bidra til det?

Vi tror den kan bidra til større bevissthet rundt hva overgangsalder faktisk er – og gjøre det lettere å snakke om hvordan symptomene påvirker oss, på ulike måter. Mange kjenner på plagene, men verken de selv eller helsetjenesten forstår alltid at det er overgangsalder. Veilederen kan også gjøre det enklere for ansatte å ta temaet opp med sin leder, sier Ida Saxevik.

De plutselige, overraskende symptomene

I et koselig, gulmalt trehus like utenfor Bergen – omringet av sandkasser, sklier og en liten skog – ligger den kommunale barnehagen Petedalsheia. Det er «taco-torsdag», og små barn med store øyne sitter på Tripp Trapp-stoler og venter spent på oppkuttede grønnsaker. Inne på kontoret sitter Hege Larsen Sundal. På skrivebordet ligger en ny rosa notatbok, med en klistrelapp som sier «To-Do List».

Den har jeg brukt mye i det siste, sier Hege og smiler.

Hun leder det administrative arbeidet i barnehagen, og forteller at den nye veilederen om overgangsalder nylig har fått stor betydning i hverdagen. Før hun leste den – i en alder av 51 – hadde hun ikke koblet sin plutselige utmattelse, hjernetåke og hyppige forkjølelser til overgangsalderen.

Veilederen er ikke like overveldende som et Google-søk. Den er ryddig, lett å forstå og har gode tips til hva jeg selv kan gjøre. Jeg har begynt å legge meg en time tidligere, og kjøpte denne rosa boka. Og så gir veilederen meg trygghet – det er noe konkret jeg kan vise til lederen min og si: «Dette er det jeg opplever.» Den gjør det lettere å sette temaet på dagsorden, sier Hege.

Det viktigste av alt: Forståelse

I Norge er barnehageansatte spesielt utsatt for sykefravær. Statistikkene er skyhøye i sektoren. Ida Saxevik snakket om behovet for «bedre støtte», men å lage konkrete, generelle tiltak for overgangsalder er vanskelig. Dette er mye grunnet at oppgavene i kommunen varierer mye. Men én ting har mange til felles: behovet for fleksibilitet. Dette inkluderer når og hvordan vi jobber, luftige klær, tilgang til toalett, kaldt vann, frisk luft, pauserom og kanskje viktigst av alt: forståelse.

Som leder har Hege Larsen Sundal sørget for at alle de 13 ansatte i barnehagen har fått tilgang til veilederen. Hun har presentert den på personalmøter, og en liten, men viktig tilpasning ble innført allerede for flere år siden: ti minutter ekstra pause for dem som trenger et stille øyeblikk for å hente seg inn igjen.

Det handler om å forstå hva noen av oss går gjennom, hva symptomene kan være, og hva vi kan gjøre for å tilrettelegge. Kort sagt handler det om å gå til lederen før du går til legen. Dette kan gjøre en stor forskjell både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Who: KLAR - University of Bergen

What: Research program - researching menopause among women

Les mer om prosjektet her.