Et nytt, norskt forskningsmiljø på overgangsalder

 
 

Det føltes som å være vitne til et historisk møte da KLAR inviterte til nasjonal nettverksdag i Bergen i november. Du vet, disse kornete øyeblikkene av en liten gjeng pionerer, fanget på film. Denne gang: det gryende akademiske forskermiljøet for overgangsalderen i Norge.

Ingen ser i kamera, alle er fokusert på det der framme, på forskning som skal komme. For ja, det var eim av noe historisk da UiB-kvinnene bak KLAR-prosjektet trommet sammen til nasjonal nettverksdag for det fortsatt noe beskjedne, men stadig voksende forskermiljøet på overgangsalder og perimenopause i Norge.

Det brennbare temaet rundt uunngåelige kroppslige hendelser som dukker opp for mange kvinner mellom cirka 35 og 65 år, er såpass underkommunisert og usynlig i dagens forskermiljø at da 22 mennesker (4 menn og 18 kvinner) satt i en hesteskoform inne på et konferanserom på Hotel Zander K i Bergen og én og én presenterte seg selv, så føltes det – ja, som begynnelsen på noe.

– Dette er en stor dag for Norge, sa professor Silje Mæland da alle hadde satt seg. Hun lo litt, alle lo. Men hun mente det litt også. Hun mener dagens nettverkssamling er en viktig milepæl for forskning på overgangsalder i Norge, fordi både i NOU-en fra 2023 og i den som kom i 2025 om arbeidsliv og kvinnehelse ble overgangsalderen eksplisitt nevnt. Og der ble det etterlyst: Hvem kan bidra med å bygge en kunnskapsbro forskere imellom og ut mot allmenheten?

 
 

KLAR-prosjektet har tatt den ballen. Noe også byrådsleder i Bergen, Christine Meyer, roste prosjektet for fra den oransje aulascenen på UiB under Drivs store konferanse på kvinnehelse dagen i forveien.

– Det vi har klart i dag, noe overraskende, er å få forskningsmiljøer på tvers av Norge til å bli kjent, snakke sammen, få nye ideer. Vi har brutt ned murene mellom universitetene og høyskolene her i landet, slik at vi går sammen framover hånd i hånd og ikke som konkurrenter. Dette er viktig for å kunne dele kunnskap og hjelpe hverandre på nasjonalt plan. Vi henger allerede veldig langt bak. Men nå skjer det ting, sa Mæland og la til at rundt halvparten av miljøet i Norge var samlet i dagens “klasserom”.

“Kan ikke ‘un-see’ det jeg har sett”

Langs pultene satt en sosialantropolog som selv ikke klarte “stå i jobb” da hun kom i overgangsalderen, flere leger, biologer, samfunnsvitere, filosofer, psykologer, statistikere, sykepleiere og en mannlig manuellterapeut som sa: – Nå, når jeg har forstått at overgangsalderen inneholder så mange flere symptomer enn bare hetetokter for mange kvinner, så kan jeg ikke un-see det jeg har sett og hørt, sa Kjartan Fersum.

– Jeg elsker overgangsalderen, jeg elsker kvinnehelse, sa jordmor og PhD-kandidat Anita Prante. – Og jeg har siklet på KLAR-prosjektet lenge, så vi to skal bli bestevenner, sa forsker ved Norce, Heidi Marie Meling, og kikket på KLAR-kvinne og professor ved Høgskulen på Vestlandet, Anette Fagertun, tvers over rommet.

Det ble delt tips, tanker, ønsker, konstruktiv kritikk, meninger. Det ble sagt “kan jeg få tolke deg litt til?” og svart “ja, kjør på!”. Over melkemyke bao-boller og lakseruller møttes flere relativt unge forskere og stipendiater for første gang – blant annet to i 30-årene, kvinner som ikke selv har følt på overgangsplager, men som har sett mange andre kvinner rundt seg lide i stillhet.

 
 

Tenk om rødbeter kan hjelpe?


Anne Lovise Nordstoga, førsteamanuensis ved NTNU, har funnet sin plass i landskapet. Hun forsker nå på muskel- og skjelettplager i forbindelse med overgangsalderen. Mens 430 kilometer lenger sørvest, på Høgskulen på Vestlandet, sitter tidligere toppidrettsutøver Ann-Katrin Grotle og kverner hodet rundt rødbetejuice – et middel stappfullt av nitrater – og lurer på om inntak av dette kan hjelpe hjerte- og karhelsen til inaktive kvinner etter overgangsalderen.

– Tenk om rødbeter kan senke blodtrykket og få opp blodgjennomstrømningen for kvinner i en viss alder, sier Grotle foran forsamlingen som følger nysgjerrig med på framleggingen av hennes nyeste forskning.

– Jeg har faktisk ikke tenkt på kjønn og hormoner som perspektiv på kjønnsforskjeller tidligere, så det har virkelig vært en øyeåpner, forteller Nordstoga, som i august startet et prosjekt på smerter i muskler og bein for det hun og professor Lene Aasdahl kaller “kvinner midt i livet”.

– Smerter i muskler og skjelett troner øverst på lidelser for kvinner midt i livet, og i mye større grad enn hos menn. Det er en forskjell, og den er kjent. Dette er noe som rammer flest og koster samfunnet mest, forteller Nordstoga og Aasdahl i sin presentasjon.

Norske studier på overgangsalderen finnes ikke!


Rett i etterkant av tusenårsskiftet ble overgangsalder i akademia omtrent usynlig, men Silje Mæland sier vi ikke skal glemme at mange kvinner gikk på hormonpreparater, og at leger snakket mer åpent om temaet på 1950-tallet og fram til den beryktede WHI-studien kom ut i 2002.

– De siste 25 årene har det vært stille i Norge, og nettopp derfor er denne dagen en milepæl i norsk kontekst. Tenk, det finnes ingen studier på overgangsalder i landet vårt. Det finnes ikke én studie i hele Norden på hvordan overgangsalder påvirker kvinners arbeidsliv de siste ti årene. Ingen! Så den jobben starter nå, og vi sørger for å samle alle parter, sier Mæland.

Hun får anerkjennende nikk fra sin kollega, leder for KLAR-prosjektet, Inger Haukenes.

 
 

Grieg-støtte gir ekstra høy standard på forskningen


– På grunn av midlene vi har fått fra Grieg Foundation kan vi skru på volumet igjen og ta et ansvar som ingen i Norge har tatt – men som virkelig trengs, sier Haukenes.

– På hvilken måte har støtten fra Grieg hjulpet dere?
– Den har gjort det mulig å knytte til oss forskere med svært høy kompetanse innen overgangsalder og tilgrensende områder. Det betyr at forskningen vi nå gjennomfører, og som vil bli publisert i løpet av 2026, holder høy standard og er internasjonalt relevant. Vi har også hatt mulighet til å prioritere formidling – noe som ikke er vanlig i store forskningsprosjekter. Det har gjort at vi har nådd langt ut til befolkningen, til bedrifter og organisasjoner. Og kunnskap om overgangsalder har nådd helt ut til enkeltkvinner – noe vi mener er det aller viktigste, forteller Haukenes.

Atypisk nettverksdag i forskermiljøet


– Hvilken betydning har denne samlingen for dere, Grotle og Nordstoga, som møttes først i dag?


– Jeg tenker den er veldig viktig fordi det handler om å samles og begynne diskusjonen om hvordan vi kan jobbe mer tverrfaglig på tvers av miljøer i Norge. Vi har alle ulike kompetanser, og ved å samarbeide kan vi få til større ting. Overgangsalderen er kompleks, det er mange faktorer som spiller inn. Derfor er det kjempeviktig å få ulike faggrupper inn for å diskutere problematikken og finne løsninger, sier Ann-Katrin Grotle (HVL).

– Man kommer bare et visst stykke på veien hvis man jobber alene. For å virkelig drive forskningen fremover, må vi samarbeide. Derfor er vi takknemlige for at KLAR har tatt initiativ til denne nettverkssamlingen, og for at de er så inkluderende. De har gått foran som et godt eksempel på hvordan man kan utnytte kompetanse regionalt og nasjonalt, sier Anne Lovise Nordstoga (NTNU).

Dagen er ved veis ende. Med store tanker om en enda større nettverksdag og mulig konferanse i framtiden. Professor Silje Mæland er fornøyd. Og overrasket, sier hun.

– Ja, jeg er litt overrasket, faktisk, over den sterke viljen og rausheten i ønsket om å dele og stille opp. Vi hører jo om spisse albuer i akademia, at vi ofte konkurrerer om de samme midlene, men her løfter vi ny informasjon. Og vi gjør det – som kvinner ofte gjør – i fellesskap. Så denne dagen har nok vært noe atypisk, sier Mæland.

– Å invitere et nasjonalt forskningsmiljø til en slik samling er ikke vanlig, derfor er det viktig. Og gøy.

 

Who: KLAR - University of Bergen

What: Research program - researching menopause among women

Les mer om prosjektet her.

 
 

Related stories



STORIES FROM OUR PRIORITY AREAS

All  ·  Children & youth  ·  Music & culture  ·  Health & research  ·  Climate action  ·  Social impact investment


Previous
Previous

Powered by Women restoring one Teen Mother’s hope for the Future

Next
Next

Når Fellesskapet gir Pusten tilbake