Når noen endelig lytter

Children & Youth

Oct 25

Emil sin historie

Emil er 19 år gammel. En dag sitter han alene på hybelen etter nok en dag der han droppet forelesningen. Det er stille rundt ham, men på innsiden bråker tankene. Han har flyttet til en ny by for å studere, men vennene ble igjen hjemme. Han kjenner ingen i den nye byen. Kveldene hans er fylt med skjerm, stillhet og en voksende klump i magen.

Han prøver å ringe hjem, men legger på før noen svarer. Han vil ikke bekymre foreldrene. Han sender heller ingen melding til vennene – hva skulle han sagt? At han ikke orker lenger?

I stedet søker han på Google: «hjelpetelefon ensom gratis». Blant de øverste søkene dukker Alltidhjelp.no opp. Han taster nummeret 02345- og trykker på det grønne anrops-symbolet. Etter noen ring svarer den hyggelige operatøren fra alltidhjelp.no. I andre enden sitter Nicoline som takker for at han har tatt kontakt og spør hvordan han har det. Emil svarer at han egentlig ikke vet hvorfor han ringer.

«Jeg bare føler meg så langt nede»

Nicoline, en dyktig frivillig, svarer med ro og varme. Emil blir overrasket over hvor lett det er å åpne seg for en fremmed. Han forteller om nettene uten søvn, om angsten for å møte nye mennesker, om følelsen av å være usynlig. Samtalen varer i tre kvarter. Før han logger av takker han og sier: